FAQ

Tepper kan binde både støv og fukt og lagre det i teppet. Det ønsker vi ikke, fordi tepper rengjøres for dårlig. Derfor bygges det opp lagre av forurensninger i teppene og disse frigjøres over tid, og fukt fører til et gunstig miljø for muggsopp og støvmidd. Slitasjen skaper stadig mindre partikler av forurensningene som så kan skade luftveiene hos brukerne når de virvles opp. Det øker risiko for kroniske luftveisplager, med luftveisallergi, allergisk og ikke-allergisk astma. Eksisterende allergier kan forverres, kronisk luftveisirritasjon øker risiko for KOLS (Kronisk Obstruktiv Lunge-Sykdom) og andre plager. 

Kostnadene for effektivt renhold av tepper er anslått til å være fire ganger høyere enn for glatte gulv. Men det er «billig» å få dem til å se rene ut selv uten effektivt renhold. Dessverre driver deler av bransjen fortsatt kritikkløs markedsføring av usanne påstandene om helsefremmende effekter av gulvtepper. Det gjelder både interiørarkitekter, teppeleverandører og andre deler av bransjen.

Se også: Teppegulv – skadelig for inneklima og helse? – FHI 

Mer litteratur:

Bakke JV, Øvrevik J, Schwarze PE, Hongslo JK, Nilsen SK, Becher R. Teppegulv. Inneklima og helsepåvirkning. Allergi i praksis 2016; 2: 47- 54. https://www.naaf.no/inneklima/teppegulv.

Becher R, Øvrevik J, Schwarze PE, Nilsen S, Hongslo JK, Bakke JV. Do Carpets Impair Indoor Air Quality and Cause Adverse Health Outcomes: A Review. Int. J. Environ. Res. Public Health 2018, 15(2), 184; doi:10.3390/ijerph15020184. Do Carpets Impair Indoor Air Quality and Cause Adverse Health Outcomes: A Review – PubMed (nih.gov) — PDF Version: http://www.mdpi.com/1660-4601/15/2/184/pdf 

De fleste materialer i bygninger kan avgi kjemiske stoffer til luften i gassform. Noen stoffer er harmløse, mens andre kan være skadelige. Det gjelder bygningsmaterialer og materialer som brukes i inventar, tekstiler, bekledning, husholdning og hobbyvirksomhet. Maling lakk, beis, lim og fargestoffer er stoffer som kan ha skadelige avgassing. Av hensyn til barn er det viktig å velge materialer som gir minst mulig avgassing når vi pusser opp. Spesielt gjelder dette for barnerommet. Sørg for god utlufting og ventilasjon og at maling, lakk og lignende er gjennomtørket før rommet tas i bruk. Som en tommelfingerregel vil nymalte overflater behøve å tørke og avgasse minst en måned før babyer og småbarn tar rommet i bruk. Så lenge det lukter merkbart av maling eller lakk, er rommet ikke klart for innflytting! Sommerhalvåret er den beste tid for malearbeidet. Da kan vi ha god lufting, og malingen tørker raskere.

De nordiske Astma og Allergi forbundene vil gjennom merket Astma Allergy Nordic – selected with care tilby allergivennlig maling. Ordningen utvider med nye malingsprodukter fortløpende. Finner du ikke slike produkter i din butikk vil vi råde deg til å bruke «helsevennlig» vanntynnbar maling fra en anerkjent produsent, som har dokumenterbar lav avgassing allerede etter få dager. Be om dokumentasjon på at produktet ikke avgir skadelige stoffer når rommet tas i bruk. 

Men – vi gjentar, vurder om du må pusse opp. Se spørsmål 1.

Det er riktig at flere planter er vist å redusere enkelte gasser i luften. De bruker CO2 fra luften til å danne bladgrønt (klorofyll) og avgir oksygen om natten. Men, den mengde av andre gasser de fjerner, er meget beskjeden og har minimal betydning for luftkvaliteten i det antall vi kan ha i hjemmet. Dessuten er de fleste forsøk gjort med planter i spesielle potter, der det viser seg at det er rotsystemet som fjerner de fleste uønskede organiske gasser, som formaldehyd. Men planter i større mengder gir trivsel ved sitt utseende, et gunstig mikroklima med litt økt luftfuktighet og litt kjøling (avdampning av fukt fra bladene) og det er opplevelsen av dette samlet som gjør at planter anbefales inne. Vær imidlertid oppmerksom på følgende: Planter som vannes for mye, kan gi problemer med insekter og muggsopp på overflaten av pottejorden. Noen planter kan utløse allergisymptomer hos disponerte, både fra luftveiene og fra huden ved gjentatt hudkontakt. Noen planter lukter såpass sterkt at enkelte reagerer negativt på det. Dessuten er det planter som er giftige, og som må holdes borte fra småbarn. Velg derfor planter med omtanke!

Se mer detaljer på NFBIBs nettsider:

Planter i barnemiljøer – 5 råd – NFBIB (bedreinnemiljoforbarn.no) og

Pollen og planter til besvær – NFBIB (bedreinnemiljoforbarn.no) 

Forsikringsselskapet skal ordne med renovering og opptørking. Tørking bør skje med avfukting og god lufting, da oppvarming med bruk av byggtørker alene kan fremme muggvekst. Det frarådes å bo i huset under mer omfattende opptørking og bygningsmessig arbeid da dette påvirker inneklima. Dersom noe må rives, er det viktig at området det arbeides i dekkes til med plast slik at spredning av støv og partikler reduseres. Påse at håndverker eller saneringsfirma bruker en avtrekksvifte slik at det blir undertrykk i arbeidsområdet slik at støv og partikler ikke forurenser boligen. Som regel bør en heller ikke bo i boligen umiddelbart etter flomskaden når tørking utføres. Forsikring skal dekke ekstra utgifter etter avtale. Vis til den nye standarden “NS 3515 Vann- og fuktskader i bygninger – Skadebegrensning og sanering” ( sanering betyr her fjerne alt vått og skadet materiale) og si at den skal følges.

Enkle sengetøy som laken, dynetrekk etc kan som regel vaskes på 60 grader og gjenbrukes dersom du handler umiddelbart. Rask handling er viktig fordi at det hindrer vekst av jordslag og muggsopp eller at lukt oppstår. Dyner og puter bør i så fall renses hvis de er av finere dunkvalitet. Er det vått av kloakkvann, anbefales det å kjøpe nytt. Forsikringen skal dekke dette.

Les også: 5 råd om babyens inneklima

Les om fukt og mugg på nettsiden til NAAF.

Det kommer an på hvordan klærne har vært oppbevart i mellomtiden. De bør uansett vaskes før bruk og heng dem gjerne på snora for lufting og solbestråling.

Seng og barnevogn som du kjenner historien til og som har vært oppbevart tørt / innendørs, kan trygt brukes, men vi anbefaler at det vaskes før bruk og får tørket godt ut. Madrasser bør ikke arves, men kjøpes ny til barnet. Ta gjerne en sjekk i ettertid om det lukter normalt av det før du tar det i bruk.

Les også: 5 råd om babyens inneklima

Ta ny kontakt med den som gjorde servicen og fortell om problemet. Varmepumper som kan både varme og kjøle kan gi ansamling av fukt på elementene i pumpens innedel. Dette er problematisk. Dersom støvfiltrene ikke er tette nok og ikke blir godt rengjort for støv ved servicen, vil kondensen gi grobunn for muggsopp i støvavsetninger både på ribbene/rørene og i bunnpannen om det ikke tørkes ut etter kjølingen (vifte uten varme) eller blir godt oppvarmet etterpå. Ved oppvarming blir elementene så varme at muggsoppen ikke vokser, men dersom det er mange uker mellom varming og bruk som kjøler, kan det bli muggsoppvekst (som også skjer i mange luftfuktere og aircondition anlegg).

Denne risikoen blir det ikke opplyst om når en kjøper en «invert» varmepumpe (som både kan kjøle og varme). På elementene (ribbene) i pumpen der varme/kjølevæsken sirkulerer, vil det bli kondens når den kjøler. Hvis alle filtre er skiftet og rørene vasket og evt. desinfisert, skal det ikke være rester av muggsopp som kan spres i luften. Lukt kan sitte igjen, og det må kanskje til nok en runde med vask/desinfeksjon for å fjerne restene av lukt fra overflatene/materialene. Dere kan evt få testet om det er muggsopp i luften, men det er ganske dyrt. Hvis det ikke er allergi i familien, er risikoen liten for allergiutvikling. Har du en eldre varmepumpe, vil et forebyggende tiltak for å redusere mengden fukt vil være å kjøre varmepumpen 30 minutter uten at kjølingsfunksjonen er på. Dette vil bidra til at fukten i innedelen transporteres bort. Nye varmepumper har fått denne funksjonen. Følg bruksanvisningen og produsentens serviceintervall.

Synlig mugg-/soppvekst viser at veden er av dårlig kvalitet og ikke tørr nok. Den bør ikke lagres og tørkes inne. Vær også forsiktig når veden tas inn og puttes i ovnen, da muggsoppsporer fra overflaten kan spres i inneluften og blande seg med husstøvet.

NFBIB har et tips du kan benytte for å sjekke om veden er tørr: Legg en vedkubbe i en pose over natten inne i romtemperatur. Dannes kondens/vann inne i posen, er veden for fuktig og må tørke en stund til. For å få kontroll på kvaliteten av veden, kan du også kjøpe en rimelig fuktmåler og utføre en enkel sjekk før du kjøper den.

Det er et viktig spørsmål som du stiller, for hvis en vannskade ikke blir tørket på en forsvarlig måte kan det føre til stor skade på boligen og gjøre den ubeboelig. Mangelfull eller feil uttørking kan i flere tilfeller etter gjenoppbygging føre til helseproblemer og for beboere. I din situasjon har vann trengt inn i alle yttervegger og innervegger slik at veggplater, isolasjon og listverk er oppfuktet.

• I samtale med forsikringsselskapet er det viktig at behovet for midlertidig bosted avklares. Sørg for at barn og andre sårbare grupper i boligen får ivaretatt sine behov.
• Det anbefales også å skaffe oversikt over skadeomfang og tørkebehov. Hvor stort område er fuktet opp, og hvor langt inn i konstruksjonen har det blitt vått?
• Sørg for rikelig og dekkende fotodokumentasjon av hendelsen av både skade og utbedringer. Innarbeid gjerne bildene i et dokument med tekst som viser hva dere har gjort og blitt enige om!
• Med unntak av helt enkle skadetilfeller bør det måles fukt før og etter uttørking, og resultatene dokumenteres i form av en liten måleprotokoll. Det kan også være lurt å ta bilder av tørket og rengjort konstruksjonen. Kilde: bygger på artikkel utarbeidet av SINTEF og NAAF.
• Så fort vannet har trukket seg tilbake er det viktig å få fjernet alt vannskadet materiale.
• En egnet tørkeprosess skal i gang raskt. Reisverk av tre tørkes opp med egnet metode. Fortrinnsvis med avfukter.
• Det er utarbeidet en standard for skadeutbedring; “NS 3515 Vann- og fuktskader i bygninger – Skadebegrensning og sanering” ( sanering betyr her fjerne alt vått og skadet materiale). Vi forventer at alle profesjonelle parter følger denne standarden. Her kan du se film om bruk av standarden.
• Det finnes også en anvisning i Byggforskserien som beskriver hva som bør gjøres. Et av rådene er å få klarhet i hvem som tar ansvar for hva. Et saneringsfirma vil gjerne ta ansvaret for skadeutbedringen, men det er noen ting som du som huseier kan være nødt til å ta ansvaret for. Det kan også hende at du vil benytte anledningen til å gjøre forbedringer av det som er skadet. Forsikringen dekker istandsetting til samme stand som før skaden, så hvis du ønsker noe annet, må du gjøre klare avtaler om hvem som utfører og hvem som betaler.
• Blir det opplyst på befaringen at uttørkingen ikke kan starte på en stund fordi det ikke er mulig å få tak i håndverkere, kan dere foreslå egeninnsats for rask opptørking og begrensning av skader. Går forsikringsselskapet med på det, må det avtales skriftlig.

Vær oppmerksom på følgende når uhellet er ute:

• En lukket konstruksjon kan inneholde ting man ikke er forberedt på, slik som gamle muggskader, musereir, asbest og annet. Dette kan være skadelig å puste inn. Bruk egnede støvmasker, hansker og arbeidsklær når det åpnes.
• Fjern møbler, tekstiler, bilder, osv. og annet som er viktig for dere.
• Har boligen ventilasjonsanlegg så skal dette slås av når utbedringer pågår. Tett også igjen ventilasjonsventilene med plast og egnet tape.
• Tett med egnet plast mot alle tilstøtende rom og etasjer dersom det er hensiktsmessig for å avgrense beboelige soner.
• Det er mulig å anvende en avtrekksvifte som settes ute. Den har en slange som kan føres inn vindu. Når vifta går vil den lage et undertrykk i arbeidsområdet slik at forurensninger suges ut av boligen.
• Legg isolasjon, rivningsmateriale, kassert inventar og evt. fuktskadet materiale i plastsekker for å redusere støv og annet avfall når det fraktes ut av boligen.
• Vurder behov for å få en garanti fra forsikringsselskapet for vann på avveie (vannskade du ikke ser nå) som kan bli en følgeskade/senskade.