Spørsmålet NFBIB har fått er dette:

"Det blir mer og mer vanlig å få servert blomster på kaker, i salater og i andre retter. Jeg er skeptisk og har til nå plukket ut blomstene fra det jeg har fått servert. Spørsmålet er - kan jeg spise dem med min pollenallergi og matallergi?"

Takk, dette spørsmålet har vi fått flere ganger i det siste. Det ligger litt utenfor det vi i NFBIB jobber med, men vi  skal gi deg et svar som vi håper kan hjelpe deg.

Den som tilbereder og serverer mat med blomster/urter må vite hvilken blomst /urt de serverer og ikke minst hvor den er dyrket. Den bør være økologisk og uten sprøytemidler. Gjesten skal selv ha kontroll på sin allergi og selv ta ansvar for om blomsten /urten kan spises eller ikke.

Allergier er individuelle og reaksjonen avhenger alvorlig grad du har av pollenallergi og matallergi. Matallergien kan være uttrykk for en kryssreaksjon med pollenallergien, særlig bjørkepollen. Det er viktig at du har fått riktig diagnose og eventuell hvilken behandling du bruker. Vi vil derfor gi noen generelle råd om spiselige blomster, deretter noen tips om hva som kan være risikofaktorer hos allergikere generelt. Pollenallergi er i seg selv lite risikabelt når det gjelder å spise dekorative kronblader på konditorvarer og mat. Du må selv teste hva du tåler, spesielt når det gjelder krydderurter. Start med ett blad, og øk senere. Det er sjelden det kommer alvorlige allergiske reaksjoner med mindre du er ekstremt allergisk. Er du i tvil, så la heller være å spise blomster og urter du er utrygg på, slik du skriver.

Her er noen tilleggsråd om spiselige blomster og planter som kan være nyttige både for allergikere og ikke-allergikere.

Generelt om ikke giftige, spiselige planter som du får servert eller vil plukke selv:

• Først og fremst må du være sikker på identiteten til den planten du spiser enten du får den servert eller har plukket den selv. Det finnes planter som ligner hverandre. Noen av disse skal ikke spises og noen er direkte giftige. Hvis du er i tvil - ikke spis den.
• Unngå sprøytede eller forurensede planter. Ikke spis planter som er dyrket i hagesentre. De kan være sprøytet med pesticider. Spis heller ikke planter som vokser langs trafikkerte veier eller der hunder luftes.
• Vær forsiktig når du spiser en plante for første gang, spis ikke store mengder. Det kan oppstå allergiske reaksjoner som du ikke har hatt tidligere.
• Det finnes noen hager/gårder som har spesialisert seg på spiselige blomster og som dyrker økologisk. Noen av disse leverer også til restauranter og har selvplukk. Ved å kontakte disse vil du få kyndig hjelp.

• Viktig: Allergier og spiselige blomster
  Selv om mange blomster er definert som "trygge" å spise, betyr ikke det at de er trygge for alle. Akkurat som med nøtter eller skalldyr, kan blomster utløse kraftige allergiske reaksjoner.
  Vær spesielt oppmerksom på Kurvplantefamilien
  Mange av våre mest populære sommerblomster og urter tilhører kurvplantefamilien (Asteraceae). Har du pollenallergi (særlig burotallergi), bør du utvise stor forsiktighet med disse, da det ofte forekommer kryssreaksjoner.
  Eksempler på blomster i denne familien inkluderer:
  * Ringblomst, krysantemum, kornblomst og løvetann.
  * Kamille og prestekrage.
• * Solsikke og georginer.
• "Tryggere" valg kan være:
• NB! Vis alltid forsiktighet hvis du er svært allergisk. Ingen planter er 100 % trygge for allergikere, men de følgende anses ofte som lavrisiko for de fleste (med mindre man har spesifikke allergier mot dem):
  * Fioler, stemor og natt-og-dag: Klassiske, milde blomster som sjelden gir reaksjoner.
•    
  * Agurkurt: Har en frisk smak av agurk, men vær obs på at selve planten kan være litt "stikkende".
  * Roseblader: Pass på at de er usprøytede og ikke sterkt duftende.
• *Lavendel
• *Kirsebær, eple og pæreblomster
• *Kornblomst: Selv om den teknisk sett er i kurvplantefamilien, regnes kronbladene ofte som tryggere enn for eksempel kamille, men allergikere bør fortsatt være varsomme.

• Nesleplanter (stornesle, smånesle) er slike planter vi alle kjenner. De brukes ofte til mat, men kan gi kraftige reaksjoner hos allergikere. De må varmebehandles for at neslecellene skal bli ødelagt, men dessverre tåler histamin koking, så de som er kjent med reaksjon på histamin, må ikke spise det. Er du uheldig og reagerer på det, så hjelper antihistamin.
• Det er også noen vanlige matvarer som virker ved å frigjøre histamin fra kroppens histaminlagre i mastcellene ("histaminliberatorer"). De kan gi ubehagelige reaksjoner med hevelser ("elveblest", urtikaria, kløe) både i huden og i slimhinnene hos disponerte personer. Noen av disse er kryssallergier, men likevel alarmerende og ubehagelige.
  • Jordbær: En klassisk histaminfrigjører som ofte gir kløe eller elveblest hos sensitive personer.
  • Sitrusfrukter: Appelsin, sitron og lime kan trigge frigjøring av lagret histamin i kroppen.
  • Tomater: Inneholder både histamin og virker som en frigjører.
  • Nøtter: Spesielt valnøtter og cashewnøtter er kjent for denne effekten.

Når det gjelder urter kan du lese om dette i Allergi og Matintoleranse, Håndbok for et godt liv. (Boken kom i 2014) og er skrevet av Roald Bolle, Svein Magnus Gjønvik, Hallvard Ramfjord og Marianne Bjerke. Her har vi en liste over reaksjoner på krydderurter.

For fullstendig oversikt over planter og reaksjoner på blomster, planter og trær se: Gode råd er grønne – NFBIB

Svaret er gitt av NFBIB v/ Finn Levy, Hallvard Ramfjord, Gunn Kristin Forseth og Marianne Bjerke april 2026.

Foto av Stemor, natt og dag og blå fioler.

Bøker vi har lest og som har flere nyttige tips:

"Sankeboka" av Jørgen Ravneberg

"Mandalas spiselige blomster" gitt ut på Uni  Corn forlag. Danmark

"Ellas Spiselige verden" av Ellen Merethe Grorud

"Skjærgårdshagen" fra jord til bord av Camilla Anvik

Du vil også finne god informasjon om mat og allergi på www.naaf.no