NFBIB får jevnlig spørsmål om helse og innemiljøet. Her er et spørsmål om en gammel parafinlekkasje (20 år siden)?
Kan NFBIB hjelpe oss?
Vi er oppe i en sak, som har pågått med feiling og retting etter en parafinlekkasje for 20 år siden i mine foreldres hus. Saken er nå tatt opp igjen med forsikringsselskap da det fortsatt lukter parafin i huset. Et av forslagene til selskapet er å grave opp det som kan graves opp innvending, og så legge membran. Vi har liten tro på at dette vil være en god løsning. Har dere mer informasjon som kan hjelpe oss til å forstå mer av denne metoden for å forsøke å fikse parafinskaden?
NFBIB svarer:
Dette er et tilbakevendende problem så vi prøver å gi litt generelle vurderinger. Det fremgår ikke om lekkasjen var inne eller ute, og om lukten er lokalisert i kjeller, eller også ellers i huset. Vi går derfor ut fra at det har vært en tank nedgravd ute nær grunnmuren og at det er et sted i kjelleren eller underetasje at lukten kommer inn.
Ved lekkasje av parafin/diesel etc. fra en nedgravd tank nær husveggen, trekker det ikke sjelden parafin inn i grunnmuren, avhengig av hvor godt den er beskyttet, og ev. under kjellergulvet og inn i betongen. Lukten er meget ubehagelig, og den første tiden kan en bli uvel av den, blant annet med hodepine og ørhet. Lengre tids opphold har i enkelte tilfelle medført varig overfølsomhet for lukter. Vi har dessverre ikke tilgang til opplysninger om tidligere forløp i det tilfelle som innledningsvis er beskrevet.
Det viktigste og mest effektive er å få vekk luktkilden tidligst mulig, det vil si å grave opp tanken med all forurenset jord og sand utenfor grunnmuren og la det stå åpent til det er luktfritt, og deretter erstatte med ny sand/jord. Dette er sikkert gjort tidlig.

Å grave opp innvendig etter så lang tid som 20 år, er nok urealistisk, da det betyr å ødelegge betong og fundament uten at en er sikker på å ha fått vekk alle rester av parafin. Det som allerede er trukket inn i grunnmuren og kjellergulvet, vil fortsatt kunne avgi noe lukt inne i lang tid, ikke minst fordi det blir undertrykk inne som suger gassene inn.
Et forsøk kan være å bruke samme prinsipp som ved fjerning av radon fra grunnen, med en "radonbrønn" med kraftig avsug under gulvet nær det sted lekkasjen har skjedd. Det burde helst vært gjort tidlig! Det er ikke realistisk å etablere overtrykk inne i kjelleren, så det anbefales "utbaking" med god oppvarming inne og ekstra god utlufting over lengre tid. Det vil hjelpe å ha et mekanisk avsug fra kjelleren og ut, da dette forhindrer lukten i å komme opp i 1. etasje.
I dette tilfelle hvor det er gått 20 år siden lekkasjen, ville vi heller forsøkt et godt avsug under huset i tillegg til god allmenn ventilasjon, enn å bryte opp kjellergulvet. Spor av parafinlukt kan fortsatt være til stede lenge, siden dette nok nå skyldes de minst flyktige hydrokarboner i parafinen. Vi har ingen erfaring med om opphugging av gulvet, og fjerning av pukklaget under huset, med ekstra innvendig dekking med plastmembran vil gi effektiv luktfjerning. Etter 20 år virker dette drastisk. Helst skulle dere fått hjelp til å lokalisere nøyaktig der lukten kommer fra. Det er likevel ikke umulig at det kunne holdt med en tett maling/smøremembran over et begrenset område hvis det kan lokaliseres. Det sinker fordampningen, og med mindre damper inne blir det lettere å lufte ut, og mindre lukt.

Den mengden som kommer inn så sent, er imidlertid ikke farlig og vil ikke gi forgiftning, men den er uakseptabel i boligsammenheng. Den psykologiske effekten av lukten i starten og spesielt over lang tid, vil hos mange være slik at selv den minste rest av lukt kan føre til at en kan oppleve ubehag. I sjeldne tilfeller kan det hos sensitive personer føre til luktoverfølsomhet. Greit å vite er i alle fall at disse svake luktene etter parafin ikke medfører forgiftningsfare. God ventilasjon er uansett helt nødvendig i tillegg til andre tiltak!
NFBIB 23. januar 2026
Du kan også lese i:
Skadesanering i bolighus etter brann- og fuktskader – NFBIB
Foto Marianne Bjerke, tegningen er fra Veileder til forskrift om miljørettet helsevern (mhv) i barnehager (bhg) og skoler 3-98

