Utleieboliger - Det handler om mer enn bare tak over hodet……
Skrevet av Finn Martinsen, Januar 2025
Mange av landets kommuner står overfor store utfordringer når det gjelder å skaffe tilfredsstillende husvære, både til nye landsmenn og våre egne vanskeligstilte familier.
I tillegg til at det flere steder er knapphet på utleieboliger/-leiligheter, blir det ført lite tilsyn med kvaliteten på boforholdene som tilbys, både overfor offentlige (kommunene) og private utleiere. Sarpsborg og Fredrikstad er de kommunene i landet som har størst andel barn som lever i fattigdom, og hvor det også har skjer bosetting av flyktninger i et antall som skaper bekymring hos kommunenes ledelser. Denne situasjonen burde tilsi økt behov for at kommunene skaffer seg en god og kontinuerlig oversikt over tilstanden på utleiemarkedet for mennesker som er prisgitt det offentliges støtte og omsorg.
Leietakere som opplever at boforholdene byr på utfordringer, både når det gjelder helse og trivsel, blir likevel værende i boligen/leiligheten av frykt for konsekvensene av å klage på forholdene.
Undertegnede har i mange år vært ansatt på ulike nivåer innen helseforvaltningen og mener å ha god kunnskap om gjeldende regelverk og myndighetenes ansvar og muligheter på dette området.
Grunnen til at jeg vil sette søkelyset på dette temaet, er min kjennskap til at mange, og spesielt småbarnsfamilier blir tilbudt boliger/leiligheter som er i en dårlig hygienisk forfatning, med rapportering av et inneklima med fukt og muggdannelse. Dette kan utgjøre en trussel for utløsning og forsterking av allergiske og andre lidelser, spesielt hos mindreårige. I tillegg henger ofte et dårlig innemiljø sammen med ytre omgivelser som oppfattes som lite innbydende og stimulerende for barnefamilier.
Gjeldende regelverk innen helselovgivningen (Forskrift om miljørettet helsevern og Folkehelseloven) påpeker at boligforhold primært bør ivaretas gjennom annet regelverk (plan- og bygningsloven, husleieloven og husleiekontrakter). Helselovgivningen bør da kunne fungere som et sikkerhetsnett for å kunne gripe inn dersom dette andre regelverket ikke er blitt benyttet.
Les videre i artikkelen her: utleieboliger -Det handler om mer enn bare tak over hodet
NFBIB deler Finn Martinsens bekymringer for dårlig inneklima i Utleieboliger. Vår erfaring er dessverre at det ikke bare gjelder de private utleieboligene, men de finnes også blant de kommunale utleieboligene. For små barn er dårlig inneklima særdeles bekymringsfullt, god folkehelse starter i barneårene.
Nå er det varslet tilsyn (2025) med om utleieboliger har målt sitt radonnivå. Det er et godt tiltak. Men det er så mye mer Miljørettet helsevern kan ta tak i:
Vi refererer her merknaden som omtales i artikkelen.
"Formuleringen i § 2 første ledd annet punktum ikke er til hinder for at kommunen kan føre tilsyn med forhold ved utleieboliger som sådan. Helsemessige forhold i boliger er en del av miljørettet helsevern, og har vært en del av virkeområdet for miljørettet helsevern etter sunnhetsloven, kommunehelsetjenesteloven og nå folkehelseloven § 8. Forskrift om miljørettet helsevern regulerer nærmere lovens bestemmelser, men kan ikke innskrenke loven.
Helserisiko og hygienisk ulempe i en utleiebolig kan skyldes for eksempel:
a. | bygningsmessige forhold, eventuelt i kombinasjon med utleieboligens beliggenhet og grunnforhold (for eksempel fukt- eller radonproblemer) |
b. | utleiers handlinger eller unnlatelser (for eksempel manglende utbedring eller vedlikehold) |
c. | måten leietaker innretter seg på i utleieboligen. |
Det faller i all hovedsak innenfor den enkeltes personlige handlefrihet å velge hvordan man vil innrette seg i eget hjem, med hensyn til blant annet inneklima, teppegulv, renhold, sosiale miljøfaktorer mv. Her bør kommunen være tilbakeholden med å føre tilsyn. Når det gjelder forhold ved boligen som leietaker i liten grad kan påvirke, kan og bør kommunen føre tilsyn på vanlig måte. Unntaksbestemmelsen i § 2 vil således ikke gjelde for eksemplene (a) og (b) over"